Mote med melding: Tvangsadopsjoner i GDR i søkelyset!

Mote med melding: Tvangsadopsjoner i GDR i søkelyset!

Berlin, Deutschland - På årets Berlin Fashion Week forårsaket Berlin -designeren Kilian Kerner en oppsving med sin nye samling, som omhandler et mørkt kapittel i tysk historie: de tvangsadopsjonene i GDR. Showet fant sted i Uber-Arena og var ikke bare en fest for øynene, men stimulerte også til å tenke. De ekstravagante antrekkene til modellene, inspirert av 80 -tallets utseende, ble ledsaget av en uhyggelig vakttårn og skjermer som påpekte inskripsjonen "oppmerksomhet, de forlater nå West Berlin". Så Kerner ønsket å kombinere både glans og skrekken i designene hans, for eksempel [Radio Kölne] (https://www.radiokoeln.de/artikel/glitzer-dund-gauen-eine-modeschau-zu-ddr-zwangsadoptions-2370793.htmlls.

I denne samlingen, som omhandler den høye fasen av de obligatoriske adopsjonene, bar modellene slående hettegensere med slagord som "Hvor er barna våre?" Og holdt opp håndskrevne plakater. Bildet av en mannlig modell som presenterte en babydukke i en grov grå drakt var spesielt prikkende. Dette bildet er ment å visuelt illustrere klagene knyttet til adopsjonene. Kerner ble selv gjort oppmerksom på dette problemet gjennom en dokumentar om barnevern og adopsjoner i DDR og ønsket å trekke publikum med sitt arbeid med dette problemet.

Politisk dimensjon av obligatoriske adopsjoner

De tvangsadopsjonene i DDR er et eksempel på statlig undertrykkelse. Anslag antar omtrent 10.000 saker. Et essensielt aspekt ved denne praksisen var presset som mange foreldre opplevde. Ungdomsvernkontoret var i stand til å ta beslutninger uten de fysiske foreldrenes samtykke, som det er tydelig ved å bruke eksemplet med Sabine Zapf, som landet i et barnehjem etter at det tredje barnet ikke kunne forventes etter henne som enslig mor. Deutschlandfunk Kultur rapporterer om hennes smertefulle tap fordi hennes biologiske far kjempet for hennes retur, men mislyktes.

Mødrene som ble berørt av obligatoriske adopsjoner var under enormt press. Viola Greiner-Willibald rapporterer at mange kvinner ikke turte å stå imot statens tilbaketrekning av barna sine i frykt for undertrykkelse. Familiekoden til DDR tillot ikke barmhjertighet og ba om oppvekst til "sosialistiske personligheter". “Der Spiegel” rapporterte allerede denne tapte politikken i 1975, som ikke er blitt behandlet tilstrekkelig i den videre episoden.

Gjennomgang i fokus

Behandlingen av denne historien er ennå ikke fullført. Forbundet spurte i 2019 at adopsjonsfiler ikke lenger har lov til å bli ødelagt, og det ble tatt skritt for å sette opp et "sentral informasjons- og plasserings- og plasseringsbyrå". De endelige resultatene og konkrete tiltakene er fremdeles uklare, siden en studie av det føderale departementet for innenrikset ikke bør fullføres før begynnelsen av 2026, som [tvunget adopterte barn] (https://zwangsadopted-kinder.de/aufung- von-zwangsadoptions/). Kerner krever selv at ikke bare en DNA -database er satt opp, men også muliggjør tilgang til viktige adopsjonsfiler for berørte foreldre.

På slutten av moteshowet var spørsmålet hvor mange berørte foreldre og barn fremdeles venter på avklaring og rettferdighet. Menneskene som ble ranet av tvangsadopsjoner av deres identitet og barn fortjener denne behandlingen. Kilian Kerner håper å få en ny stein til å rulle gjennom samlingen sin og nå minst ti nye informasjonssaker i løpet av ett år. Historien til tvangsadopsjoner i DDR er til slutt en historie om tap og utrettelig streber etter rettferdighet.