Mote med et budskap: tvangsadopsjoner i DDR i søkelyset!

Mote med et budskap: tvangsadopsjoner i DDR i søkelyset!

På årets Berlin Fashion Week vakte Berlin-designeren Kilian Kerner oppsikt med sin nye kolleksjon, som tar for seg et mørkt kapittel i tysk historie: tvangsadopsjonene i DDR. Showet fant sted på Uber Arena og var ikke bare en fryd for øyet, men også tankevekkende. Modellenes ekstravagante antrekk, inspirert av 80-tallslooken, ble akkompagnert av et skummelt vakttårn og monitorer der det sto «Oppmerksomhet, du forlater nå Vest-Berlin». Kerner ønsket å kombinere både glamour og horror i designene sine, som Radio Köln rapporterer.

I denne kolleksjonen, som utforsker høyden av tvangsadopsjon, hadde modellene iøynefallende hettegensere med slagord som "Hvor er barna våre?" og holdt opp håndskrevne plakater. Spesielt spennende var bildet av en mannlig modell som presenterer en babydukke i en røff grå dress. Dette bildet er ment å visuelt illustrere urettferdighetene knyttet til adopsjonene. Kerner ble selv sensibilisert av en dokumentar om barnevern og adopsjoner i DDR og ønsket å bruke arbeidet sitt til å trekke offentlig oppmerksomhet til dette problemet.

Politisk dimensjon ved tvangsadopsjoner

Tvangsadopsjonene i DDR er et eksempel på statlig undertrykkelse. Anslag anslår antallet til rundt 10.000 tilfeller. Et sentralt aspekt ved denne praksisen var presset som mange foreldre opplevde. Ungdomsvernkontoret kunne fatte vedtak uten samtykke fra fødselsforeldrene, slik det fremgår av eksemplet med Sabine Zapf, som havnet på barnehjem etter at hun ikke klarte å føde det tredje barnet som alenemor. Deutschlandfunk Kultur rapporterer om hennes smertefulle tap da hennes biologiske far kjempet for at hun skulle komme tilbake, men mislyktes.

Mødrene som ble rammet av tvangsadopsjoner var under et enormt press. Viola Greiner-Willibald rapporterer at mange kvinner ikke turte å motsette seg statens frarettelse av barna sine i frykt for undertrykkelse. DDR-familiekoden viste ingen nåde og krevde at barn skulle oppdras til å bli "sosialistiske personligheter". "Der Spiegel" rapporterte om denne mislykkede politikken så tidlig som i 1975, som senere ikke har blitt tilstrekkelig behandlet til i dag.

Fokus på bearbeiding

Behandlingen av denne historien er ennå ikke fullført. I 2019 ba Forbundsdagen om at adopsjonsfiler ikke lenger skulle destrueres, og det ble tatt skritt for å opprette et "sentralt informasjons- og formidlingskontor". De endelige resultatene og konkrete tiltakene er fortsatt uklare, ettersom en studie fra det føderale innenriksdepartementet ikke skal være ferdig før i begynnelsen av 2026, som Zwangsadoptierte Kinder understreker. Kerner selv krever at det ikke bare opprettes en DNA-database, men også tilgang til viktige adopsjonsfiler for berørte foreldre.

På slutten av moteshowet gjensto spørsmålet om hvor mange berørte foreldre og barn som fortsatt venter på avklaring og rettferdighet. Menneskene som ble frarøvet sin identitet og sine barn gjennom tvangsadopsjon, fortjener denne uttellingen. Kilian Kerner håper å få en ny ball til å rulle med samlingen sin og å løse minst ti nye saker innen et år. Historien om tvangsadopsjoner i DDR er til syvende og sist en historie om tap og den utrettelige jakten på rettferdighet.