Tjenestepliktig retur? NRW forbereder seg på nye soldater!
Forbundsforsvarsminister Pistorius diskuterer tilbakeføring til obligatorisk militærtjeneste i Tyskland, mens Nordrhein-Westfalen investerer i brakker og trening.

Tjenestepliktig retur? NRW forbereder seg på nye soldater!
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er spent og har innvirkning på diskusjonen om tvungen militærtjeneste i Tyskland. Helt siden suspenderingen av verneplikten i 2011 har verdenssituasjonen endret seg. Den føderale forsvarsministeren Boris Pistorius fra SPD tar sterkt til orde for tilbakeføring til obligatorisk militærtjeneste. Han understreker at Tyskland vil mangle rundt 20.000 soldater i 2025 og Bundeswehr kan bare ta imot 5.000 militærtjenestemedlemmer årlig. Denne alarmerende situasjonen reiser spørsmålet: Hvor egnet er Tyskland for fremtidige kriser?
Spesielt i Nordrhein-Westfalen (NRW) er flere brakker tilgjengelig for å støtte en eventuell tilbakeføring til obligatorisk militærtjeneste. De siste årene har 31 Bundeswehr-baser blitt stengt her og andre har blitt redusert. Men NRW investerer for tiden tyngre i Bundeswehr, med et byggevolum som har økt med nesten 40 millioner euro til totalt 222 millioner euro. Spesielt i Glückauf-brakkene i Unna bygges det over 600 moderne overnattingsrom for soldater.
Kaserne i NRW med et blikk
Her er en oversikt over de viktigste brakkene i Nordrhein-Westfalen som kan være aktuelle for eventuell verneplikt:
- Dr.-Leo-Löwenstein-Kaserne, Aachen (Technische Schule des Heeres)
- Westfalen-Kaserne, Ahlen (Aufklärungsbataillon)
- Generalfeldmarschall-Rommel-Kaserne, Augustdorf (Panzerbataillon)
- Luftwaffenkaserne Wahn, Köln
- Konrad-Adenauer-Kaserne, Köln (Militärischer Abschirmdienst)
- Glückauf-Kaserne, Unna (Versorgungsbataillon)
Men veien tilbake til verneplikten er ikke så lett som den kan virke. Ifølge WDR kan dette gjeninnføres i fredstid med simpelt flertall i parlamentet. Mange stemmer, som den nye militærkommissæren Henning Otte (CDU), understreker at det er essensielt å forberede seg på en eventuell tilbakeføring til militærtjeneste. Han foreslår en modell etter svensk modell, som inkluderer obligatorisk mønstring.
Det sikkerhetspolitiske landskapet har endret seg fundamentalt ikke bare etter at den obligatoriske militærtjenesten ble suspendert, men også etter de geopolitiske spenningene i Europa. Våpeneksperter advarer om faren for et russisk angrep på NATOs territorium. En ny evaluering fra europeiske etterretningstjenester viser at Russland potensielt kan skape forutsetninger for storstilt konvensjonell krig innen slutten av tiåret. Disse bekymringene gjør det klart hvor viktig det er å styrke Bundeswehrs forsvarsevne slik at den ikke blir forsvarsløs mot truslene.
Debatten om verneplikten
I tillegg er debatten om verneplikten også preget av historiske aspekter. Verneplikten ble innført i Forbundsrepublikken Tyskland i 1956 og var en integrert del av det tyske forsvarssystemet i flere tiår før det ble suspendert i 2011. Målet den gang var å øke sikkerheten i den kalde krigen og å etablere samfunnsansvar for det nasjonale forsvaret. Tilhengere anerkjenner nå igjen sosialt ansvar, mens kritikere frykter en uforholdsmessig innblanding i personlig frihet.
I den nåværende diskusjonen er det vanskelig å ignorere at Bundeswehr har som mål å vokse fra rundt 180 000 til 200 000 soldater innen 2031. Dette tallet gjør det klart at vi må revurdere ikke bare spørsmålet om å returnere til obligatorisk militærtjeneste, men også Bundeswehrs generelle operative beredskap for å møte de nåværende utfordringene.
Hvordan situasjonen vil utvikle seg videre gjenstår å se. Men én ting er sikkert: en nyvurdering av det sikkerhetspolitiske landskapet er nødvendig for å garantere innbyggerne den sikkerheten de fortjener.
Oppsummert gjenstår det å se hvordan disse temaene vil bli videre diskutert. Tilbake til verneplikten kan representere både en mulighet og en utfordring, og presset for å iverksette tiltak øker.