Köln i et vanvidd av protest: Antikrigsalliansen krever slutt på den obligatoriske militærtjenesten!

Köln i et vanvidd av protest: Antikrigsalliansen krever slutt på den obligatoriske militærtjenesten!

I dag samlet rundt 70 mennesker seg foran et Bundeswehr-karrieresenter i Köln for å protestere mot den truede gjeninnføringen av obligatorisk militærtjeneste. Organisert av antikrigsalliansen «Rheinmetall disarmen», skjedde handlingen i en rolig atmosfære, ifølge politiet. Deltakerne dannet en sit-in foran en av inngangsportene og gjorde det umiskjennelig klart: «Vi er ikke klare for krig!» Denne blokaden markerte starten på de planlagte «aksjonsdagene» mot verneplikten. En talsmann for politiet sa at nødetatene hadde «omringet» demonstrantene for å forhindre mulige forstyrrelser. Protesten fant sted i sammenheng med gjeldende politiske ambisjoner, da den føderale regjeringen ønsket å ta beslutninger om en ny militærtjeneste samme dag, noe som ga demonstrantene ytterligere næring. Bygningen de demonstrerte i er der Bundeswehrs sentrale koordinering av personellplanlegging finner sted, som også ville vært ansvarlig for rekruttering dersom obligatorisk militærtjeneste ble gjeninnført.

Våpendebatt i Tyskland

Diskusjonen om obligatorisk militærtjeneste i Tyskland har fått ny fart siden det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022. På denne bakgrunn annonserte den føderale forsvarsministeren Boris Pistorius en ny militærtjenestemodell i 2024. Samfunnet slites mellom ønsket om en sterk Bundeswehr og kritikk av politiske prioriteringer, som i økende grad er rettet mot opprustning og opprustning. Ifølge antikrigsalliansen vil den planlagte økningen av forsvarsbudsjettet til rundt 5 % av bruttonasjonalproduktet fortsette en alarmerende utvikling. Spesielt neste lørdag, 30. august 2025, vil det være et sterkt fokus på våpenindustrien i Köln på Heumarkt – økonomisk vil ikke bare opprustning, men også militarisering tas opp som tema.

På NATO-toppmøtet ble det bestemt at nesten halvparten av det føderale budsjettet skulle øremerkes bevæpning og militære strukturer. Det betyr at sosiale områder som helsevesen, barnevern og kommunale funksjoner kan lide. Mange uttrykker bekymring for stigende husleie, lengre arbeidstid og nedbemanning. Politiske beslutningstakere, inkludert kansler Merz, ber Tyskland om å påta seg en militær lederrolle i Europa. Men kritikken øker: røster for fred og protester mot økende militarisering blir ofte miskreditert.

Vernepliktens fortid

Verneplikten har en turbulent historie i Tyskland. Den ble innført i Preussen i 1813 og opplevde en rekke vendepunkter, inkludert Versailles-traktaten etter første verdenskrig og gjeninnføringen av den av naziregimet i 1935. I Forbundsrepublikken ble verneplikten innført i 1956 som en del av et demokratisk kontrollert system inntil den ble suspendert av Karl-Theodors suspensjon i 1935 av Karl-Theodor zu suspendering nummer. tropper falt til under 185 000 og forholdet mellom samfunnet og Bundeswehr ble svakere.

Dagens debatt er kompleks. En ny militærtjeneste skal implementeres som en frivillig, men obligatorisk forberedt tjeneste fra 2025, som planlagt av den føderale regjeringen. Menn må fylle ut et spørreskjema, mens kvinner kan melde seg frivillig. Til tross for SPDs godkjennelse av den nye modellen, er det betydelige bekymringer blant borgere som har varig tvil om Bundeswehrs rettferdighet i militærtjeneste og dens treningskompetanse.

Med alle disse hensyn er verneplikten ved et avgjørende vendepunkt. Blandingen av frivillighet og en eventuell tilbakeføring til plikttjeneste vil kunne øke sosiale spenninger. Presset på den føderale regjeringen fortsetter å vokse fordi både økonomiske og logistiske utfordringer må overvinnes.

Protestene og diskusjonene viser tydelig at samfunnet står overfor utfordringen med å finne en balanse mellom trygghet og sosiale verdier. Selv om planene for militarisering ser ut til å være irreversible, bør ikke innbyggernes motstand undervurderes.