Hver tredje euro fra kommunene går til sosial- og ungdomsvelferd!

Hver tredje euro fra kommunene går til sosial- og ungdomsvelferd!

De nåværende tallene taler for seg selv: byer og kommuner i Tyskland investerer over en tredjedel av budsjettene sine i sosiale spørsmål og ungdomsutvikling. Denne utviklingen er spesielt imponerende i en undersøkelse fra det tyske økonomiske instituttet (IW Cologne), som viser at utgiftene på dette området har økt med enorme 50 % siden 1992. Spesielt bemerkelsesverdig er økningen i sosialhjelp og barnepass, som ikke lenger bare er mindre deler av kommunale budsjetter, men snarere representerer sentrale oppgaver. Radio Köln melder at dette ikke bare er en utfordring, men også en nødvendighet for dagens kommuner.

Sammensetningen av kommunale utgifter har endret seg betydelig de siste 30 årene. Mens andre områder, som veibygging eller kloakk og avfallshåndtering, går ned, har sosiale utgifter blitt viktigere. Disse endringene er ofte et resultat av politiske beslutninger på statlig og føderalt nivå. En stor del av kommunenes utgifter bestemmes av lovbestemmelser som SGB II (grunnsikkerhet), SGB VIII (barne- og ungdomsvern) og SGB XII (sosialhjelp), som har direkte innflytelse på kommunenes økonomiske situasjon. Disse lovene danner grunnlaget for kommunale sosiale utgifter, som omfatter ulike fasetter som kontantstøtte, infrastruktur og tjenester og har nå en fast plass i budsjettet.

En titt på de økonomiske utfordringene

Det er ingen overraskelse at høye sosiale utgifter fører til økonomiske problemer i mange byer og kommuner. Denne utfordringen er spesielt uttalt i økonomisk svakere kommuner. I følge en omfattende analyse øker bruttoutgiftene til ungdom og sosiale saker kontinuerlig over hele landet, og resultatene fra Federal Agency for Civic Education viser også en dramatisk økning i trygdeutgifter. I 2017 utgjorde disse rundt 788 milliarder euro, som utgjorde 57,2 % av offentlige budsjettutgifter. bpb understreker at særlig trygd, som tok opp 621 milliarder euro, spiller en sentral rolle i denne strukturen.

Denne utviklingen vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for kommuneøkonomien. Den nåværende diskursen om at den føderale regjeringen letter byrden for kommunene, blir derfor av mange sett på som påtrengende nødvendig. Mens kravet om økonomisk kompensasjon mellom de føderale og lokale myndighetene deles på tvers av partier, forblir det spesifikke behovet for handling ofte i bakgrunnen. Til dags dato er det ingen enhetlig tilnærming til å gi kommunene de økonomiske ressursene de trenger for å dekke sine sosiale byrder. En titt på de regionale forskjellene viser at i for eksempel Nordrhein-Westfalen og Hessen dekker kommunene den største andelen av sosiale utgifter med 85 %, mens Thüringen har den laveste andelen med 38 %. Wikipedia gjør disse forskjellene tydelige.

Oppsummert er kommunale sosiale utgifter ikke bare et spørsmål om budsjett, men også en redegjørelse for sosiale prioriteringer og utfordringer som byer og lokalsamfunn står overfor. Studiene viser at disse investeringene har sterk samfunnsrelevans og illustrerer samtidig behovet for å finne nødvendige avlastninger for kommunene. Et sterkt tegn i tider hvor sosial integrering og barnepass er viktigere enn noen gang.