Sjokkerende angrep i Köln: Politikvinne alvorlig skadet under operasjon!

Sjokkerende angrep i Köln: Politikvinne alvorlig skadet under operasjon!

En sjokkerende hendelse ble nylig offentlig i Köln-distriktet Ehrenfeld, som gjenopptok debatten om politivold og hvordan man skal forholde seg til gjerningsmenn. Den 15. november 2024 angrep 40 år gamle Mbanbe M., en mann fra Kongo med kriminelt rulleblad, tilfeldig forbipasserende og skadet flere personer. Politiet ble tilkalt og da betjentene ankom, gjorde gjerningsmannen hard motstand. Angrepet på en politikvinne var spesielt dramatisk, da han ikke bare dyttet henne i bakken, men også dro henne i håret. I et skjebnesvangert øyeblikk bet Mbanbe av en bit av øret hennes, noe som ikke bare resulterte i alvorlige fysiske skader, men også uføre ​​politikvinnen og forårsaket hennes intense traumer. Rapport 24 melder at det bitte ørestykket ble kirurgisk sydd på, men ble avvist av betjentens kropp.

I den påfølgende rettssaken, som ble avsluttet 30. mai 2025, innrømmet Mbanbe M. fakta, men uttalte at han ikke kunne huske det fordi han var under narkotika. Regiondomstolen i Köln ila ham en fengselsstraff på fire år og beordret også betaling av 30.000 euro i erstatning til den traumatiserte politikvinnen. Dommer Necmettin Gül beskrev handlingen som en «ekstremt alvorlig forbrytelse» og påpekte at angrep på politifolk straffes strengere etter straffelovens paragraf 114 enn tilsvarende lovbrudd mot privatpersoner.

Fokus på å håndtere politivold

Denne hendelsen kaster et sterkt lys over spørsmålet om politivold, som nå har blitt stadig mer diskutert i Tyskland siden George Floyd-saken i USA. Studier som de fra Goethe-universitetet i Frankfurt am Main viser at politivold kan være tilstede ikke bare i eksepsjonelle situasjoner, for eksempel store hendelser, men også i daglige operasjoner. Politivold er definert som overdreven bruk av fysisk makt fra offiserer, som har nådd alarmerende proporsjoner i Tyskland. Studien rapporterer at unge menn først og fremst rammes av slike opplevelser, og at stress, personalmangel og dårlig kommunikasjon ofte utløser voldelige angrep. Deutschlandfunk fremhever at politikulturen noen ganger behandler vold som normal oppførsel, som er et vedvarende problem.

Den nylige BGH-avgjørelsen om krav for smerte og lidelse kan gi ny drivkraft for den juridiske behandlingen av politivold. Tidligere var det kun materielle skader som ble dekket. En ny juridisk rett til ikke-økonomisk skadeserstatning, slik som de forårsaket av falske arrestasjoner, kan bidra til å styrke den juridiske statusen til borgere som har lidd skade som følge av politiaksjoner. Polititjenestemennenes behov bør heller ikke ignoreres her: En reform av politiutdanningen og bedre kommunikasjon vil kunne bidra til å uskadeliggjøre slike kritiske situasjoner før de eskalerer. Ytterligere tiltak for å bekjempe «esprit de corps» i politiet og for å forbedre etterforskningen av hendelser synes avgjørende for å styrke tilliten til polititjenestemenn. Haufe påpeker at det er viktig at berørte borgere har tillit til å rapportere hendelser og ta rettslige skritt.