Tilbakeføring av militærtjeneste? NRW oppgraderer og moderniserer brakker!
Diskusjonen om tilbakeføring av militærtjeneste i Tyskland skyter fart. Forsvarsminister Pistorius undersøker tiltak for å rekruttere soldater i Nordrhein-Westfalen.

Tilbakeføring av militærtjeneste? NRW oppgraderer og moderniserer brakker!
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg betydelig de siste årene, og diskusjonen om en eventuell tilbakeføring til militærtjeneste i Tyskland skyter fart. Siden den obligatoriske militærtjenesten ble innstilt i 2011, har Bundeswehr blitt kraftig svekket, noe som nå blir synlig: I følge gjeldende rapporter vil det innen 2025 være mangel på rundt 20 000 soldater, mens de væpnede styrkene bare kan ta imot 5000 militærtjenestemedlemmer per år. For å møte dette behovet vurderer den føderale forsvarsministeren Boris Pistorius (SPD) seriøst å reaktivere den obligatoriske militærtjenesten. Dette blir sett av Bundeswehr og den føderale etterretningstjenesten som et svar på trusselen fra Russland, som risikerer å føre en konvensjonell krig mot NATO-land i nær fremtid. Rykter om tilbakeføring til verneplikt er i luften og det er heftig debatt om hvordan fremtidige militære strukturer kan se ut og om kvinner også bør inkluderes i verneplikten.
I Nordrhein-Westfalen (NRW) er flere brakker allerede tilgjengelige for å ta imot nye rekrutter. Dette inkluderer blant annet den anerkjente luftforsvarsbrakken i Köln, som er en del av en større plan for å modernisere og om nødvendig konvertere Bundeswehr. Andre steder må gamle brakker reaktiveres eller til og med gjenoppbygges, noe som er avgjørende for fremtiden til Tysklands forsvarsevne. Samlet sett investerer NRW mer penger i Bundeswehr, og byggevolumet har nylig økt med nesten 40 millioner euro til totalt 222 millioner euro. Det investeres også i infrastruktur, som i Glückauf-brakkene i Unna, hvor det bygges over 600 moderne overnattingsrom for soldater.
Vernepliktens virkelighet og utfordringene
Til tross for diskusjonen om å gjeninnføre verneplikten, er det fortsatt problemer på mange områder. I tillegg til behovet for å gjenopprette personell og strukturer for implementering, påpeker eksperter som den nye forsvarskommissæren Henning Otte (CDU) at Bundeswehr nå ikke er rustet for obligatorisk militærtjeneste. Militære avløserkontorer ble lagt ned og mange brakker ble solgt, noe som kunne gjøre det vanskelig å gjennomføre en helhetlig tilbakeføring til verneplikten. Selv verneplikten kunne bare bringes tilbake i fredstid med et enkelt flertall i parlamentet. En modell som ligner på de svenske mønsterkonseptene kan være en mulighet. I Sverige må menn registrere seg og en del av årskullet inviteres da til mønstringen, men kvinner kan også delta frivillig.
I tillegg diskuteres et konsept der søkere til militærtjeneste skal få bedre betalt. Fremtidige soldater i "New Military Service" får statusen "Temporary Soldier" (SaZ), som gir dem attraktive økonomiske betingelser. Disse tiltakene er ment å bidra til å tette personellhull i Bundeswehr for å nå NATOs mål.
Internasjonale sammenligninger
Parallelt med utviklingen i Tyskland viser andre land at verneplikten fortsatt kan spille en viktig rolle i militær strategi. For eksempel, mens Frankrike og Storbritannia for lengst har avskaffet verneplikten og er avhengig av profesjonelle hærer, oppruster Polen betydelig samtidig som verneplikten avskaffes. Litauen og Latvia har til og med gjeninnført disse. I Finland er verneplikten imidlertid en del av den militære kulturen, med menn forpliktet mens kvinner kan delta frivillig. Slike internasjonale eksempler gjør det klart at diskusjonen om obligatorisk militærtjeneste er på dagsorden i mange europeiske land og kan bringe bevegelse til de fastlåste strukturene.
Spørsmålet gjenstår om og når Tyskland vil ta de nødvendige skritt for å gjeninnføre obligatorisk militærtjeneste. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tvinger dette problemet til å tas opp, mens unge mennesker i Bundeswehr og samfunnet venter på å se hvordan fremtiden deres vil bli formet.