Keupstrasse: Minnesmerke over NSU-ofre uten minnesmerke – politikere har en plikt!
Mülheim minnes 21-årsdagen for det rasistiske NSU-angrepet på Keupstrasse med pågående oppfordringer om et minnesmerke.

Keupstrasse: Minnesmerke over NSU-ofre uten minnesmerke – politikere har en plikt!
Den 10. juni 2025, en dag etter 21-årsdagen for det ødeleggende spikerbombeangrepet på Keupstrasse i Köln, samlet over 250 mennesker seg for å minnes ofrene. Angrepet, som ble utført 9. juni 2004 og skadet 22 mennesker, inkludert fire alvorlig, tilskrives den høyreorienterte terrorgruppen National Socialist Underground (NSU). Ved minnearrangementet la Kölns ordfører Henriette Reker og den tyrkiske generalkonsulen Hüseyin Kantem ned kranser på åstedet. Dette viser hvor dypt smerten over denne hendelsen fortsatt er forankret i samfunnet der mange mennesker med tyrkisk migrantbakgrunn bor og arbeider.
Hvordan ksta.de rapporter, de overlevende og pårørende til ofrene må gjentatte ganger håndtere de traumatiske minnene fra angrepet, som fant sted på Keupstrasse, et senter for tyrkisk forretningsliv. Mohammet Ayazgün, en overlevende, talte til de tilstedeværende under seremonien og talte på vegne av de berørte. Budskapet hans var klart: "Vi er ikke stille."
Husker fortiden
Angrepet ble utført med en fjerndetonert spikerbombe bestående av en butangassflaske, 5,5 kg svartkrutt og 800 snekkerspiker. Denne bomben på 18 kg forårsaket ikke bare fysisk, men også enorm psykologisk skade. Frisørsalongen Kuaför Özcan og en rekke butikker og parkerte biler ble betydelig skadet. Hendelsen blir av mange sett på som et «andre angrep» fordi politiet i utgangspunktet mistenkte ofrene selv i stedet for å anerkjenne den rasistiske bakgrunnen. Det var først i 2011 at det høyreekstremistiske opphavet til angrepet ble klart gjennom en NSU-bekjennelsesvideo.
Et tema som formet diskusjonene ved minnearrangementet var den lenge omtalte byggingen av et minnesmerke på Keupstrasse. Interesseorganisasjonen (IG) Keupstrasse har kjempet for dette i over et tiår. En utforming av minnesmerket ble valgt i 2016, men til tross for en tomt som har eksistert siden 2021, er den ennå ikke implementert. Styrelederen for IG, Bünyamin Köksoy, ba om at det endelig skulle opprettes et minnested for de berørte. Ordfører Reker uttrykte ønske om at minnesmerket snart ville bli realisert og understreket at eiendommen var i privat eie og at riving av eksisterende bygning skulle starte i år.
Sårene er dype
Diskusjonen om et minnesmerke gjenspeiler hvor viktig det er å endelig gi ofrene og deres familier den anerkjennelsen og plassen de fortjener. Generalkonsul Hüseyin Kantem påpekte at Keupstrasse nå er blitt et symbol på motstand. Han berømmet samfunnets utholdenhet i å jobbe mot en positiv fremtid til tross for de traumatiske opplevelsene.
Til tross for fremgangen som er gjort i håndteringen av NSU-komplekset, er spørsmålet om kunnskap og respekt for ofrene og deres familier fortsatt avgjørende. Spikerbombeangrepet på Keupstrasse er en påminnelse om farene som fordommer og rasisme kan medføre. Å huske ofrene og de overlevende er et nødvendig skritt mot et respektfullt og rettferdig samfunn.