Köln i leiefellen: 300 millioner euro til Kaufhof-hovedkvarteret!

Köln i leiefellen: 300 millioner euro til Kaufhof-hovedkvarteret!

I Köln er det for tiden mye blest rundt byens eiendomskontrakter. For to år siden ble det kjent at byen Köln ikke hadde noen opsjon på å kjøpe det tekniske rådhuset, som har vært leid siden 1995. Da hadde bystyret vedtatt å forankre denne muligheten i leieavtalen, men byadministrasjonen den gang var under senior bysjef Lothar Ruschmeier ignorerte dette politiske mandatet, som nå reiser spørsmål om byadministrasjonen i Köln lurte bystyret i viktige byggeprosjekter.

Byens revisjonskontor har i en fersk rapport bekreftet at byen Köln kan ha fått «materiell skade», som anslås å være betydelig. Mye informasjon ble kun gitt til politikere på forespørsel, og hele dokumentasjonen av hendelsene er mer enn ufullstendig. Rundschau peker på at fra 1995 til 2025 vil byen måtte samle inn totalt 556,9 millioner euro til rekkehuset, som endelig sto ferdig i 1998 og hvis byggekostnader beløp seg til 317,3 millioner euro.

Mangel på kjøpsmulighet og dyre leiekontrakter

Kjerneproblemet er at leieavtalen for det nyleide Kaufhof-hovedkvarteret heller ikke inneholder en kjøpsopsjon. Byen vil måtte betale mer enn 300 millioner euro for denne eiendommen innen 2050, pluss ytterligere 50 millioner euro for nødvendige renoveringer. Disse må håndteres av utleier, noe som i stor grad begrenser byens innflytelse på utformingen KSTA rapportert.

Den politiske antagelsen om at Kaufhof-hovedkvarteret kunne fungere som et midlertidig for brannstasjonen i sentrum viste seg å være en feilslutning. Avdeling under konstruksjon avdelingsleder Markus Greitemann tar nå til orde for en alternativ eiendom på Löwengasse, da oppussingen av Kaufhof-hovedkvarteret angivelig er for dyrt.

Den politiske konteksten og ansvaret

Det fulle ansvaret for denne elendigheten kan ligge i fortiden. En undersøkelse ble utført av FDPs stortingsgruppesjef Ulrich Breite ble igangsatt etter at administrasjonen forsøkte å si opp leieavtalen for Østre Rådhus. Han opplyste at leieavtalen fra 1997 inneholder en klausul som også gjelder andre kontrakter. Byadministrasjonen er kritisk til sine handlinger her, spesielt siden byutviklingsmidler for bærekraftig byutvikling nå støtter ulike programmer.

Samlet sett er situasjonen i Kölns eiendomspolitikk en leksjon i hvor viktig kommunikasjon og åpenhet er mellom politiske utvalg og byadministrasjonen. I fremtiden vil programmer som «Levende sentre» og «Vekst og bærekraftig fornyelse» tjene til å forbedre bystrukturen og rette opp mangler. Til syvende og sist trenger Köln en god hånd for å bærekraftig styrke sentrum og dets folk og ikke gå i dyre feller.