Köln-forskere oppdager ny forfallsvei for technetium-98

Köln-forskere oppdager ny forfallsvei for technetium-98

Et spennende kapittel i kjernefysikkens verden er skrevet. Forskere ved universitetet i Köln har demonstrert elektronfangstforfallet til technetium-98. Denne isotopen av det kjemiske elementet teknetium (Tc) er ekstremt sjelden, noe som gjorde deteksjon til en reell utfordring. Universitetet i Köln rapporterer om et nøye gjennomført eksperiment som nå gir ny innsikt i dette forfallet.

Elektronfangstforfall er en prosess der kjernen fanger et elektron og konverterer et proton til et nøytron. Dette fører til at elementet endres. Teoretiske betraktninger om dette forfallet av technetium-98 dateres tilbake til 1990-tallet, men teamet var endelig i stand til å presentere konkrete resultater. Studien ble publisert i tidsskriftet "Physical Review" under tittelen "Electron-capture decay of 98Tc".

Utfordringen med bevis

Technetium-98 forekommer kun i ekstremt små mengder – en idé som gjentatte ganger har stilt forskerne overfor store utfordringer. For å oppdage forfallet brukte de omtrent tre gram technetium-99, som inneholdt spor av technetium-98. Ved å bruke en ekstremt presis målemetode registrerte de rundt 40 000 elektronfangstforfall i løpet av 17 dager.

Takket være et spesialtilpasset blyskjold ble strålingsbakgrunnen til technetium-99 undertrykt, noe som førte til de imponerende resultatene. Resultatene viser at technetium-98 hovedsakelig forfaller til rutenium-98 og i omtrent 0,3 prosent av tilfellene til molybden-98.

En titt på technetium

Teknetium er et kunstig produsert metallisk grunnstoff med atomnummer 43 og tilhører gruppen overgangsmetaller i det periodiske system. Den ble først oppdaget i 1937 av Carlo Perrier og Emilio Segrè og er kjent for sine radioaktive egenskaper. De mest fremtredende isotopene er technetium-99, som brukes i nukleærmedisin for diagnostiske tester, og det langlivede technetium-97, som har en halveringstid på 4,21 millioner år. Interessant nok er technetium ekstremt sjelden i naturen og forekommer først og fremst som et fisjonsprodukt i atomreaktorer.

Hvordan ut Wikipedia Som man kan se, finnes ikke teknetium i nevneverdige mengder i jordskorpen, men kan påvises i ekstremt lave konsentrasjoner som et produkt av spontan fisjon av uran og thorium. Den har også blitt oppdaget i røde gigantiske stjerner, noe som gir ekstra vekt på dens betydning i astrofysisk forskning.

Også Britannica fremhever at technetium forekommer i ulike kjemiske forbindelser og virker i mange oksidasjonstilstander. Fra +7 til +6 til +4 har elementet mange fasetter som gjør det til et spennende forskningstema.

De nye funnene om forfallet av technetium-98 utvider ikke bare forståelsen av forfallsprosessene, men bringer også et friskt pust til nuklidkartet, der det nye symbolet for den bekreftede forfallsbanen er lagt inn. Fremtidig forskning bør undersøke lignende forfallsprosesser i nærliggende nuklider og kanskje avsløre ytterligere hemmeligheter til dette fascinerende elementet.