Günter Wallraff: 40 år på bunnen – en titt på klagene!
40 år etter «All the Way Down» reflekterer Günter Wallraff over arbeidsmigrasjon, sosiale ulikheter og identitetspolitikk i Köln-Ehrenfeld.

Günter Wallraff: 40 år på bunnen – en titt på klagene!
Den 21. oktober 1985 ble det utgitt en bok som fortsatt gir gjenklang i hjertene til mange mennesker i dag: «Hele veien ned» av Günter Wallraff. Med over fem millioner solgte eksemplarer på tysk er dette verket den mest suksessrike sakprosaboken i Tyskland og har for lengst fått internasjonal oppmerksomhet, etter å ha blitt oversatt til 38 språk, og har funnet sin plass selv i land uten betydelig arbeidsmigrasjon. Wallraff, som nå er 83 år gammel og bor i Köln-Ehrenfeld, har trukket frem klare sosiale urettferdigheter de siste tiårene gjennom sine kritiske og ofte risikable rapporter.
Hans mest kjente spøk var undercover-forskningen der han poserte som den tyrkiske migranten Ali Sigirlioğlu. Wallraff gjennomførte dette eksperimentet over to år, endret utseendet hans med kontaktlinser og parykk og adopterte en stereotyp aksent. Uten å hakke ordene dokumenterte han diskriminering og utnyttelse av migranter i en rekke jobber, fra å jobbe på en Thyssen stålfabrikk til en jobb på McDonald's. Disse erfaringene er ikke bare sjokkerende, men fremhever også de menneskelige kostnadene forbundet med dårlig arbeidslovgivning.
Et modig blikk bak fasaden
I sin bok presenterte Wallraff ikke bare åpent det fysiske og psykiske stresset han opplevde som tyrkisk arbeider, men trakk også oppmerksomheten til de katastrofale arbeidsforholdene. Mangel på verneutstyr, lave lønninger og sosialt press gjorde at migranter ofte ble behandlet som «forbruksredskaper». Hans erfaringer berørte røttene til datidens sosiale problemer og har for lenge siden ført til grunnleggelsen av initiativer som «Foreigner Solidarity» for å støtte nykommere til Tyskland. Disse grenseoverskridende spørsmålene er mer aktuelle i dag enn noen gang, spesielt i sammenheng med dagens arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Afrika som må jobbe under lignende prekære forhold.
Wallraff selv fryktet aldri for sitt eget hode. Han mottok drapstrusler på grunn av sin nådeløse forskning. Under intervjuet med Berliner Zeitung sa han at han føler at han er en del av et urettferdig samfunn som ofte ignorerer de marginaliserte. "Gapene var allerede uoverkommelige før Corona," sier Wallraff, som også kritisk stiller spørsmål ved gapet mellom politiske institusjoner og behovene til folket. Etter hans mening har koronapandemien bare ytterligere styrket denne inndelingen.
Minner og bedre håndtering av urettferdigheter
Günter Wallraff har alltid forstått å stå opp for de svakeste i samfunnet og fortelle deres historier. Ti år etter utgivelsen av "The Bottom" begynte forbedringer i arbeidsforholdene å dukke opp, inkludert introduksjonen av støvmasker og hjelmer. På spørsmål om hvordan han oppfatter endringene i samfunnet, gjør han det klart at det fortsatt er en lang vei å gå for å ta tak i sosiale ulikheter. "Vi bør bevare de positive prestasjonene, men samtidig ikke miste av syne utfordringene som ligger foran oss," forklarer han.
Wallraffs utrettelige engasjement for rettferdighet og menneskerettigheter vil ikke bli glemt, og hans arbeid vil bli tett lest rundt om i verden, selv i land hvor han ikke har vært. «Hele veien ned» viser levende de mørke sidene av arbeidsmigrasjon og lar oss ikke være uberørt selv i dag. Hans engasjement gir ikke bare et blikk inn i fortiden, men oppmuntrer oss også til aktivt å ta opp aktuelle klager og kreve endringer.