Hviterussland ruster opp: er vi det neste målet for Iskander-missiler?

Hviterussland ruster opp: er vi det neste målet for Iskander-missiler?

Ting kan bli opphetet i Øst-Europa i løpet av de kommende månedene, ettersom skyggen av Sapad 2025-militærøvelsen allerede truer. Hvordan Bachhausen rapporterer, vil den russisk-hviterussiske fellesøvelsen finne sted i september og reiser mørke spørsmål. Eksperter er enige om at øvelsene med de kjernefysiske Iskander-M-missilene i Hviterussland viser alarmerende paralleller til den militære eskaleringen før invasjonen av Ukraina i 2022.

Iskander-M-missilene, stasjonert i den hviterussiske byen Asipovichy, kunne teoretisk sett nå så langt som til Øst-Tyskland. Denne rekkevidden bør ikke undervurderes, spesielt siden Bundeswehr-soldatene i Litauen allerede er satt i beredskap for å reagere på enhver utvikling. Tjenestemenn fra Minsk og Moskva understreker at systemene er designet for å være defensive, men deres slående mobilitet og rekkevidde antyder at offensive operasjoner også er mulige.

Militært samarbeid mellom Russland og Hviterussland

Det militære samarbeidet mellom Russland og Hviterussland har økt betydelig de siste årene. Fellesmanøvrer og utvikling av militær infrastruktur står høyt på dagsorden. I 2021 ble det bygget et luftvernsenter i Grodno og russiske tropper er permanent stasjonert i Hviterussland. Taktiske atomvåpen ble også utplassert til landet i 2023, et trekk som har økt spenningen i regionen ytterligere.

De hviterussiske væpnede styrkene har nå tatt autonom kontroll over de russisk-leverte Iskander-systemene. Trening for å håndtere disse missilene fant sted i Russland, etterfulgt av øvingsperioder i hjemlandet. Ifølge hviterussiske militærledere manglet de tidligere et effektivt slagverktøy med en rekkevidde på mer enn 300 km.

Internasjonale spenninger og innsatser

De geopolitiske spenningene er tydelig merkbare, spesielt siden de hviterussiske væpnede styrkene nylig måtte begynne å mobilisere en brigade på 6000 soldater. Den hviterussiske forsvarsministeren Viktor Khrenin antydet også at Vesten sa at de kunne skaffe strategiske atomvåpen hvis den fiendtlige retorikken fortsatte. Slike uttalelser gjør naboene enda mer nervøse.

Militærøvelsene til den russiske stillehavsflåten, som overraskende ble satt i beredskap, bør også sees i denne sammenhengen. Disse øvelsene involverer militære mobiliseringer og simulerte kampoperasjoner og viser at sikkerhetssituasjonen i regionen utvilsomt fortsatt er spent. I mellomtiden rapporterer rapporter fra Ukraina om harde kamper for strategisk viktige områder som Bakhmut, med de ukrainske væpnede styrkene under økende press.

Samarbeid mellom Russland og Hviterussland kan ikke bare sette stabiliteten i hele regionen i fare, men også utløse uventede reaksjoner fra NATO-landene. Situasjonen er fortsatt spent, mens utviklingen i de kommende månedene må følges nøye.