Moskebygging i Hannover: Kontroversielle Ditib-planer vekker oppsikt!

Moskebygging i Hannover: Kontroversielle Ditib-planer vekker oppsikt!

Noe skjer i Hannover: Planen for bygging av en ny moské av den tyrkisk-islamske union av Institutt for religion – bedre kjent som Ditib – tar form. Merkez-miljøet har store ambisjoner: Det planlegges en 25 meter høy moské i sentrum som skal romme 600 menn og 300 kvinner, ettersom den nåværende moskeen allerede er overfylt. Byggesøknaden kan sendes inn allerede neste år, med ferdigstillelse innen de neste tre årene. Et budsjett på 10 millioner euro er tilgjengelig for prosjektet, som NZZ rapportert.

Men planene er ikke uten utfordringer. Ordføreren i Hannover, Belit Onay, uttrykker sine bekymringer - spesielt med tanke på den mistenkte påvirkningen fra den tyrkiske staten på Ditib. Tidligere har det vært gjentatte spenninger fra hans side så vel som fra rekkene til CDU og FDP. Den skeptiske holdningen til politikere understrekes av de omfattende forbindelsene mellom Ditib og den tyrkiske religiøse autoriteten Diyanet, som rapporterer direkte til president Erdoğan. Kritikere som Eren Güvercin advarer om at Ditib kan være mer enn bare en religiøs organisasjon og til og med dokumentere politiske hendelser av tyrkiske politikere i Ditib-moskeer. Dette fører til en spent debatt om den tyrkiske regjeringens innflytelse på lokalsamfunnet.

En begivenhetsrik historie

Ditib feirer 40-årsjubileum i år; foreningen ble stiftet i Köln i 1984. Mye har endret seg i løpet av denne tiden, de tyrkiske immigrantene som kom til Tyskland på 1960-tallet organiserte seg i moskesamfunn for å dekke deres religiøse behov. Ditib er nå den største islamske foreningen i Tyskland med over 900 tilknyttede moskeer og representerer mer enn 70 prosent av de levende muslimene i landet BR rapportert.

Utfordringene som forbundet har overvunnet de siste årene er betydelige. Siden kuppforsøket i Tyrkia i 2016 har Ditib vært mistenkt for å ha fungert som en forlengelse av Erdogans regjering. Avtalen om at det skal sendes midler fra Tyrkia fra 2023 og at det ikke skal sendes flere imamer fra Tyrkia på sikt viser reformpresset Ditib er utsatt for. Organisasjonen kan til syvende og sist utvikle seg til en moderne stemme i tysk islam, forutsatt at strukturene også endres.

Faren for misforståelser

Ønsket om endring støttes av mange i Ditib-miljøene, basert på behovet for imamer som er godt kjent med tysk språk og kultur. Det er mange frivillige på grasrotnivå som ikke ønsker å la seg påvirke av politikk og jobber aktivt for å fremme en positiv oppfatning av islam i Tyskland. DITIB-formannen fra Marktredwitz er et eksempel på integrering: Han snakker perfekt tysk og bringer tradisjonelle frankiske skikker inn i moskearbeidet.

Åpningen av den nye moskeen i Hannover kan avhenge av den nye troverdigheten til Ditib-samfunnet, med politiske spenninger og foreningens bakgrunn fortsatt under mistanke. Lokalsamfunnet ser seg derfor i et spenningsområde mellom tradisjon og modernitet, mellom tyrkiske røtter og lokale behov.

De kommende månedene vil vise om håpet om et uavhengig og reformert Ditib-samfunn i Hannover kan bli virkelighet eller om gamle bånd til tyrkisk politikk vil fortsette å kaste en skygge over den nye moskeen. Stien virker utfordrende, men første etappe for prosjektet er lagt.