Mecklenburg-Vorpommern: Russlands skygge i økonomisk politikk

Mecklenburg-Vorpommern: Russlands skygge i økonomisk politikk

I Mecklenburg-Vorpommern er forbindelser til Russland godt etablert. En gang en stor bedrift med mye energi, har den geopolitiske situasjonen satt disse relasjonene på alvor på prøve. Tidligere ble denne regionen ansett som Russlands «utpost i EU», som russisk viseindustriminister Vasily Osmakov understreket i 2018. Men hvordan oppsto dette og hvilken rolle spiller politiske aktører?

En sentral skikkelse er Andrej Zverev, leder for handels- og økonomikontoret til den russiske ambassaden i Berlin. Zverev, også kjent som Sovjetunionens visefinansminister, initierte en rekke møter med delstatsregjeringen i Mecklenburg-Vorpommern etter 2012. Han jobbet tett med Wolfgang Clement (SPD), en nøkkelfigur i tysk energipolitikk, og siden 2009 var han også involvert i grunnleggelsen av det østlige samarbeidsinstituttet for å fremme det tyske samarbeidet. Et mål med disse initiativene var å svekke tyske reaksjoner på Russlands invasjon av Ukraina som startet i 2014, som Bachhausen rapporterer.

Økonomiske bånd og prosjekter

Foreningen for å fremme tysk-russisk samarbeid ble stiftet i 2009. For å styrke forholdet til Russland ytterligere ble det gjennomført regelmessige «Russia Days», som ofte tiltrakk seg sponsorer som Gazprom og Nord Stream AG. Til tross for utfordringene ved annekteringen av Krim i 2014 og den pågående krigen i Ukraina, var næringslivets representanter fortsatt interessert i dialog. Delstatsregjeringen lot ingen stein stå uvendt for å opprettholde økonomiske bånd.

Spesielt under statsminister Erwin Sellering, etterfulgt av Manuela Schwesig, ble det tatt en rekke initiativer for å fremme prosjekter som den kontroversielle Nord Stream 2-rørledningen. Kritikere anklaget politikerne for å imøtekomme Kremls interesser for sterkt. Etter den militære opptrappingen mot Ukraina i februar 2022 ble imidlertid forholdet brått brutt, og en granskingskomité ser nå på fortidens kontroversielle avgjørelser, som NDR rapporterer.

Et blikk inn i fremtiden

I dagens situasjon ser aktørene seg selv i møte med et avgjørende vendepunkt. Den russiske presidenten planlegger en ny rørledning og Gerhard Schröder, som gasslobbyist, ønsker å presse disse prosjektene frem i Mecklenburg-Vorpommern. Gitt landets kritiske syn på russiske spenninger og oppfordringer til en reorientering mot en mer ansvarlig tilnærming til å håndtere sine naboer, kan man lære av fortidens feil, som Katapult-MV understreker.

Til tross for den opphetede situasjonen er det fortsatt noen politikere på lokalt nivå som tror på en diplomatisk løsning på konflikten og utstråler optimisme. Zverevs nettverk de siste årene, som nå har fått nytt navn og solgt til Litauen, forblir imidlertid aktive. Eastern Institute fortsetter sine arrangementer for å diskutere forholdet til Russland, noe som ikke akkurat er uproblematisk i dagens lys av hendelsene.

Ukraina-konflikten og den resulterende nye normalen vil måtte ha en avgjørende innflytelse på Mecklenburg-Vorpommerns neste skritt. Det politiske landskapet har endret seg betydelig, og spørsmålet gjenstår: Hvordan finner vi nye måter å samarbeide på? En nytenkning må til, og det blir spennende å se hvordan denne regionen vil reposisjonere seg i årene som kommer.