Memorial Stone in Göttingen: Memory of tvangsarbeidere i nazistenes tid

Memorial Stone in Göttingen: Memory of tvangsarbeidere i nazistenes tid

Köln-Deutz, Deutschland - I et betydelig trinn for minnearbeid kunngjorde den føderale regjeringskommissæren for kultur og media, Weimer, støtten til 13 lokale prosjekter i dag. Under Joint Project "Memorder: Stift! Her blir påminnet om nazistisk historie", er fokuset også på Deutz Köln jernbanestasjon. Målet med dette programmet er å holde minnet om tvangsarbeid i live i løpet av nazistenes tid og å trekke oppmerksomhet til de individuelle skjebnene til ofrene for tiden. Som rapportert [Deutschlandfunk] (https://www.deutschlandfunk.de/foerderung-fuer-history Project-an-bahnhoefen-100.html), totalt en million euro fra den føderale regjeringen og 100 000 euro fra stiftelsen EVZ.

Landets togstasjoner fungerte en gang som et sentralt sted for nasjonalsosialistisk vold. Folk ble ofte sendt til tvangsarbeid her, mens i dag er det bare noen få spor av denne historien. Over 100 prosjektideer ble sendt inn, som først og fremst fremmer sivilsamfunnsinitiativer som omhandler den mørke fortiden. Bevissthet om dette emnet styrkes av de mange pedagogiske, minnesmerker og hendelsesformater.

innsikt i tvangsarbeidet

Hva betyr faktisk tvangsarbeid? Under andre verdenskrig manglet den tyske krigsøkonomien mange arbeidere, noe som førte til masserekruttering av mennesker fra angripte land som Polen, Tsjekkia og Vest -Europa. Fra 1940 var disse mennene og kvinnene obligatoriske for å holde den tyske industrien i gang. I følge [BPB] (https://www.bpb.de/themen/nationaloism- Second-weltkrieg/ns-zwangsarbeit/222627/ueberblick-die-nationalist-zwangsbeit/), til 60 prosent ga mer enn et kvarter. I august 1944 jobbet rundt seks millioner sivile tvangsarbeidere i Tyskland, inkludert mange kvinner.

levekårene til disse menneskene var ofte katastrofale. Østlige arbeidere og polske tvangsarbeidere opplevde særlig hard diskriminering og varer med vilkårlige handlinger fra Gestapo. Mens noen spesialister fra Vest -Europa hadde relativt bedre forhold, led de fleste tvangsarbeidere av sult og dårlig innkvartering. Mange mennesker prøvde å unnslippe det utnyttende arbeidet, men måtte stole på harde straff.

Minnekultur og fremtidsutsikter

Den økende oppmerksomheten til hendelseshendelsene er ikke bare et tegn på respekt for ofrene, men også et viktig skritt mot å håndtere historien. Stemmene til de overlevende blir hørt og anerkjent med kompensasjonsdebatten, som bare sto opp 65 år etter krigens slutt. Stiftelsen "minne, ansvar og fremtid" betalte over 4,7 milliarder euro til 1,7 millioner overlevende, noe som er lenge forfalt anerkjennelse.

Det er også digitale initiativer, for eksempel intervjuarkivet "tvangsarbeid 1939-1945", som ble opprettet i samarbeid med "Memory, Responsibility and Future" -stiftelsen, så vel som Free University of Berlin og det tyske historiske museet. Dette arkivet har som mål å bevare og lage minnene fra over 20 millioner mennesker som måtte gjøre tvangsarbeid for nasjonalsosialistisk Tyskland, som [https://www.zwangsbeit-archiv.de/impressum/index.html) rapporterer.

Prosjektene som nå implementeres i Köln og andre byer er et skritt i riktig retning. Du vil ikke bare minnes, men også muliggjøre læring slik at fortiden ikke blir glemt. Gjennom disse initiativene, som samfunn, kan vi sikre at fortidens stemmer strømmer inn i vår nåtid og fremtid.