Hundrevis ved antikrigsmarsjen i Köln: vold mellom politi og demonstranter!

Hundrevis ved antikrigsmarsjen i Köln: vold mellom politi og demonstranter!

Hundrevis av mennesker samlet seg i Köln sentrum 1. september 2025 for en imponerende antikrigsmarsj. Arrangementet ble organisert av «Rheinmetall disarmen»-alliansen, som presenterte klare krav, inkludert initiativet til å demilitarisere Tyskland og protesten mot vernepliktsloven. I følge Borkener Zeitung, marsjerte demonstrantene med tankevekkende slagord på bannerne deres, og som for eksempel "Vi vil ikke dø i krig"

Ved begynnelsen av demonstrasjonen forble stemningen fredelig. Men i løpet av dagen var det voldelige sammenstøt mellom politi og demonstranter på sidelinjen av arrangementet. Ifølge en talsmann for politiet, som rapportert av Tagesschau, angrep demonstranter politifolk, noe som til slutt førte til beslutningen om å bryte opp demonstrasjonen på kvelden. Politiet brukte gass og batonger for å få situasjonen under kontroll.

Konflikter og skader

De rapporterte skadene på begge sider var betydelige: demonstranter rapporterte om 40 til 60 skadde personer som ikke kunne motta legehjelp, mens politiet registrerte 13 skadde offiserer, hvorav tre ikke lenger var i stand til tjeneste. I tillegg ble rundt 150 demonstranter skadet. En talsmann for politiet påpekte imidlertid at mer presise tall på antall skader blant demonstrantene ennå ikke er kjent.

Politiet opplyser at rundt 1600 nødetater ble mobilisert for å sikre arrangementet. I løpet av dagen ble to personer pågrepet da betjenter ble dyttet i bakken mens de forsøkte å stoppe. Betjentene fant også farlige materialer som denaturerte alkohol- og gassflasker i et eskortekjøretøy.

Konteksten av protester i Tyskland

Begivenhetene i Köln skjer også på bakgrunn av at retten til forsamlingsfrihet i økende grad er under press i Tyskland. Ifølge Amnesty International er forsamlingsfriheten begrenset av undertrykkende lover og politivold. Forsamlingsfrihetsekspert Paula Zimmermann reiser bekymring for den økende oppfatningen av protester som en trussel mot offentlig sikkerhet snarere enn en menneskerettighet.

Kravene fra Köln-demonstrantene reflekterer dermed en bredere bevegelse som er rettet mot militariseringen og opprustningen i Tyskland. Protester som denne marsjen viser mange innbyggeres besluttsomhet til å heve stemmen mot krig og urettferdighet, selv i en tid da slike sammenkomster i økende grad blir kriminalisert.

Antikrigsmarsjen i Köln representerer et ytterligere uttrykk for den ubrutt motstanden mot krig og militarisering. Det gjenstår å se hvordan de sosiale og politiske reaksjonene på slike protester vil utvikle seg og om bekymringene til demonstrantene vil bli tatt på alvor.