Våpenboom: Deutz AG griper muligheten i kriseøkonomien

Våpenboom: Deutz AG griper muligheten i kriseøkonomien

Våpenboomen skaper bølger i Kölns økonomi, mens tradisjonell industri sliter med utfordringer. Et spesielt interessant eksempel på dette er Deutz AG, den eldste motorprodusenten i verden, som har produsert motorer for traktorer, skurtreskere og anleggsmaskiner i over 160 år. Sebastian C. Schulte, som har fungert som administrerende direktør siden 13. februar 2022, endret retning på selskapet kort tid etter tiltredelse da det russiske angrepet på Ukraina elleve dager senere endret sikkerhetssituasjonen i Europa. I denne sammenhengen rapporterer Tagesschau at NATO-landene har bestemt seg for å bruke 3,5 % av bruttonasjonalproduktet til forsvarsutgifter, noe som betyr et stort potensial for selskaper som Deutz.

Våpenmarkedet ser gode muligheter for Deutz. Schulte planlegger å øke selskapets andel av forsvarssektoren fra mindre enn 2 % til 5 til 10 %. Motorer for militære bruksområder krever spesielle tilpasninger for å være egnet for parafin. Utviklingsingeniør Alexander Haas jobber allerede med å optimalisere en motormodell for haubitser. Først var det et vanskelig skritt for noen ansatte, men skepsisen har avtatt ettersom forsvarsvirksomheten ikke bare sikrer nye ordrer, men også stabiliserer arbeidsplasser.

Forsvarsutgifter og dets utfordringer

Finansiering er fortsatt en sentral del av tysk forsvarspolitikk. Etter det nye valget i februar 2025 står den føderale regjeringen overfor lignende utfordringer som sine forgjengere. Tyskland har lenge savnet NATOs mål om å øke forsvarsutgiftene til 2 prosent av BNP, utgifter på 2,1 prosent i 2024, under NATO-gjennomsnittet på 2,7 prosent. Som svar på konflikten i Ukraina ble det opprettet et spesielt fond verdt 100 milliarder euro. Eksperter advarer imidlertid om at uten konkrete motfinansieringstiltak er det en risiko for et finansieringsgap på 21,5 milliarder euro innen 2028, selv om målet på 2 prosent nås, melder IWD.

Debatten om forsvarsutgifter har fått ny fart av konflikten i Ukraina. Ifølge Kiel-instituttet kan det å øke utgiftene fra 2 prosent til 3,5 prosent av BNP koste rundt 300 milliarder euro årlig. Dette vil imidlertid også kunne stimulere til ytterligere privat økonomisk aktivitet og dermed gi positive impulser for hele økonomien. Spesielt krever utviklingen av neste generasjon forsvarsutstyr en omstilling av europeisk forsknings- og utviklingspolitikk.

Økonomiske alternativer og globale sammenligninger

Mens våpenboomen inspirerer noen selskaper, gjenstår spørsmålet om den samlede økonomiske effekten. Klaus-Heiner Röhl fra det tyske økonomiske instituttet ser på potensialet fra våpenboomen som begrenset. Til tross for den styrkende våpenindustrien, er bilindustrien omtrent ti ganger større, og forskere ved Universitetet i Mannheim understreker at investeringer i utdanning eller infrastruktur kan ha mer økonomisk bærekraftige effekter.

Et spennende bilde tegner seg når man sammenligner dagens situasjon i Tyskland med forsvarsutgiftene til USA, som bruker nesten 3,4 prosent av sin økonomiske produksjon på forsvar. Mark Rutte, NATOs generalsekretær, husket at Europa brukte over 3 prosent under den kalde krigen. Med den nåværende våpenboomen kombinert med et økonomisk gap som eksperter forutsier, kan Europas forsvarsevne stå på spill dersom rettidig handling ikke blir iverksatt.

Det ser ut til at enkelte selskaper som Deutz har beholdt en god hånd i våpenbransjen, mens politikerne står overfor utfordringen med å sette kursen for fremtidig sikkerhet. Spørsmålet gjenstår hvordan denne utviklingen vil ha en varig innvirkning på økonomien i Tyskland, spesielt i en by som Köln. Vi gleder oss til å se de neste trinnene!